Hvor står de norske? | Ole Kristian

Hvor står de norske?

Som fersk blogger på procycling.no tenkte jeg å begynne med noe
nært. Mitt syn på hvor de norske proffene våre står etter at
sesonginnledningen og klassikersesongen er ferdig.

Syv mann har vi ute i de større lagene. Som Eurosport-kommentator er
det gledelig å ha stadig flere norske å snakke om i de rittene vi sender.
Men foreløpig har det blitt mest prat og få resultater. Ikke hadde jeg
forventet det heller. Vi har flere ferske proffer, men noen sykkelstormakt
er vi fortsatt ikke i mine øyne.

For det henger fortsatt mye på få.

Edvald Boasson Hagen har på sitt vis innfridd med sterk spurtseier i
Tirreno-Adriatico, samt to seirer i Oman i februar. Men så kom skaden i
akillesen og den virker å ha satt seg. Edvald kan være i mer trøbbel enn den
stillfarne supersyklisten ønsker å fortelle. La oss bare håpe akillesen gir
slipp så fort som mulig og at han kommer seg raskt tilbake.

Tour de France er sesongens neste store mål. Der kan fortsatt alt skje, men
friskmeldingen begynner å haste synes jeg. For Edvald vil ikke få noe gratis
i år. Han er en rytter absolutt alle er klar over hva kan gjøre, og til
verdens største batalje må man stille topp forberedt. Og det kan bli
vanskelig hvis skaden sitter i og “kosetreningen” fortsetter enda en måned.

Jeg føler meg uansett trygg på at Thor Hushovd finner formen
til Tour de France. Slik han pleier. Han har for vane å vinne i juli. Men
også Thor har en stor jobb å gjøre. Paris-Roubaix var glimrende, med beste
plassering utenfor supermannklassen til Cancellara. Med andreplass der, og
ellers to sjetteplasser, står Thor uten seier hittil i sesongen. På samme
tid i fjor hadde han allerede jublet et par ganger på toppen av podiet
(etappeseier i California, samt seier i Het Nieuwsblad). Skal han vinne den
grønne trøya nok en gang, mener jeg mye må forbedres i spurtene. Han har
knapt vært synlig i de fleste spurtene så langt. Han har virket litt tam og
vært langt unna de aller beste. La oss anta at planen om først å satse
klassikere og deretter prikke inn spurtformen vil virke. Hvis ikke må Thor i
mange brudd for å vinne grønt…

Når det gjelder Kurt Asle Arvesen kan man kort oppsummere med
karrierens andre kragebeinsbrudd (tidlig i februar). Det betyr at vi ikke
har sett det beste av Kurt enda, men det betyr også at vi mangler de store
prestasjonene å skryte av så langt. Arvesen virker uansett veldig motivert i
nytt lag, og han har i likhet med Hushovd rutine på å finne fram det beste
når det behøves som mest.

Gabriel Rasch er inne i sin tredje sesong som proff. Han ser ut til å
ha det samme solide nivået inne, og er spesielt sterk taktisk. Han gjør
jobben sin godt og det står det respekt av. Jeg savner likevel at “Gabba”
dukker opp i brudd og kjemper om noen seirer. La oss håpe at ikke Sastre tar
all fokus i Italia rundt, og at Gabriel får prøve seg på en etappe eller to.

Lars Petter Nordhaug (Team Sky) er den av nykommerne som har imponert
mest. Som hjelperytter har han allikevel kommet med inn mot noen finaler i
store ritt, og fått vist fram at potensialet er der. Lars Petter er en
beskjeden type. La oss håpe han med fornyet selvtillit blomstrer videre.

En fersk spurtproff har vi også i Alexander Kristoff. Han er på et
sterkt lag og virker å trenge mer tid før seirer og tillit i laget kommer
skikkelig. Har fått kjøre mange ritt og står med noen brukbare plasseringer.

Frederik Wilmann kjørte sterkt i Tyrkia rundt, og var nære på å komme
først inn til målstreken på den sjette etappen. Hovedutfordringen for
Frederik er at hans lag Skil Shimano ikke er invitert til så mange av de
største rittene. Allikevel virker det som han “står sterkt i laget” og kan
utvikle seg videre.

Uansett: I mine øyne er vi stadig en liten sykkelnasjon som er på vei
opp og fram. Vi er stadig like avhengige av at våre få presterer jevnt og
trutt, og spesielt hviler mye av ansvaret på Edvald og Thor. Dette gjør at
vi trenger ytterligere påfyll av nye proffer. Gjerne ulike typer ryttere som
kommer mer ut på kontinentet, blir synlige og begynner å vinne ritt. For i
knapt noen idrett er seierherren så stor, mens annenmann er så lette å
glemme. Det er brutalt, men slik er virkeligheten innenfor sykkelsporten.

Det aller mest gledelige er likevel interessen for sykkel! Den er stor,
men den fortsetter å øke og kommer til å bli enda større. Det norske folk
begynner å skjønne hvilken herlig og kompleks idrett sykkelsporten er. Det
er mye taktikk og mange ting som ligger bak en seier. Lagarbeid i en idrett
hvor vinneren nærmest tar alt – høres kanskje rart ut, men sånn er det.
Ingen er god alene i denne idretten. Med den stigende interessen kommer det
helt sikkert flere ryttere ut i profflivet. Vi trenger det, for min
konklusjon etter innledningen på sesongen: Det mangler fortsatt litt før vi
kan si oss helt fornøyd. Heldigvis er sesongen bare så vidt i gang.

God fornøyelse!

Ole Kristian

Skriv en kommentar